Rådene du trenger for å øke kildesorteringsgraden i næringsbygget ditt

Høyere kildesorteringsgrad betyr økt samfunnsansvar, reduserte kostnader og forsterket merkevare. Men hva er kildesorteringsgrad? Hvilke gevinster gir høy kildesorteringsgrad? Og hvilke tiltak kan du iverksette allerede i dag? Denne artikkelen gir deg svarene du trenger for å høste fruktene av et vellykket kildesorteringsinitiativ. 

Den lineære «bruk og kast-økonomien» er i ferd med å erstattes av en sirkulær økonomi, en økonomi som har til hensikt å utrydde – eller i alle fall redusere – avfallet, ved å sørge for at mest mulig av avfallsressursene forblir i økonomien. 

Kildesortering står sentralt i denne nye økonomimodellen. Istedenfor å lage, bruke og kaste produktene når vi ikke lenger har behov for dem, sørger vi for at ressursene forblir i økonomien også etter at de har utspilt sin opprinnelige, tiltenkte rolle.

Hva er kildesorteringsgrad?

Matavfall, farlig avfall, EE-avfall, plast. Alle er eksempler på de mange typene avfall vi forholder oss til regelmessig. Å kildesortere betyr at man sorterer avfallet og samler de forskjellige avfallstypene hver for seg. Gjør man det, tilrettelegger man for god materialgjenvinning, slik at avfallet kan brukes til å produsere nye produkter. På den måten skaper vi et langt mer bærekraftig samfunn generelt og et langt mer miljøvennlig forbruk spesielt.

Motsetningen er naturligvis å la være å sortere avfallet. Det kalles restavfall eller blandet avfall. Kildesorteringsgraden er den delen av avfallet som er mulig å sortere ut. For enhver bedrift som har bærekraftig utvikling og miljøpåvirkning høyt på agendaen, vil sorteringsgraden være et helt kritisk måltall.

Hvorfor er høy kildesorteringsgrad viktig? 

Miljøpåvirkning og samfunnsansvar rykker stadig opp på prioriteringslisten til bedrifter, og stadig flere virksomheter leter etter muligheter for å øke kildesorteringsgraden. Universitetet i Oslo, for eksempel, har satt seg et mål om å øke kildesorteringsgraden fra dagens 30 prosent til hele 80 prosent på fire år. NorgesGruppen på sin side reduserte utslippene av klimagasser med i overkant av fem prosent i løpet av to år, blant annet gjennom økt kildesorteringsgrad.  

Slike initiativer er naturligvis en positiv trend for miljøet. Men en høy kildesorteringsgrad er ikke bare gunstig for miljøet, det genererer også en rekke gevinster for bedriftene som iverksetter kildesorteringstiltak. For eksempel:

• Reduserte kostnader: Kanskje det beste og mest brukte argumentet for å øke kildesorteringsgraden til bedrifter, er at det er kostnadsbesparende. Usortert restavfall er dyrt, faktisk en av de mest kostbare avfallstypene en kan kvitte seg med. Sorterer du avfallet ditt, vil du se en nedgang i avfallskostnadene dine.

• Forbedret merkevare: Kildesortering er også merkevareforsterkende. Ifølge konsulentfirmaet McKinsey kan bedrifter blant annet oppnå økt omsetning som en følge av markedsføring basert på miljø- og bærekrafts attributter. Ifølge The Natural Marketing Institute er forbrukere 58 prosent mer tilbøyelige til å kjøpe produkter eller tjenester av bedrifter som har et bevisst forhold til miljøpåvirkning og bærekraft. I et samfunn der miljøfokuset kun blir større, blir ditt næringsbyggs miljøprofil av avgjørende betydning. Faktisk finnes det flere undersøkelser som indikerer at bygg med en tydelig miljøprofil får økte leieinntekter.

• Tilfredsstillelse av myndighets- eller sertifiseringskrav: Flere og flere offentlige instanser og private aktører stiller strengere og strengere krav om miljøsertifiseringen hos leverandørene sine. Dermed ser vi flere og flere bedrifter som peiler seg inn mot ulike sertifiseringer og kvalifiseringsordninger, hvor økt kildesortering, gjenbruk og redusert energiforbruk er blant de mange miljøtiltakene man gjennomfører.

Tiltak for å øke kildesorteringsgraden

Hvor enkelt eller vanskelig det er å kildesortere og øke kildesorteringsgraden, varierer fra bransje til bransje. Enkelte bransjer genererer langt mer avfall enn andre, og avfallet oppstår i ulikt tempo. I bygg- og anleggsbransjen, for eksempel, er det per i dag krav om 60 prosent kildesorteringsgrad på byggeplassen. 

I alle tilfeller er det mye som står og faller på hvor dyktige man er til å tilrettelegge for kildesortering. Følger du disse rådene vil du raskt se resultater:

I alle tilfeller er det mye som står og faller på hvor dyktige man er til å tilrettelegge for kildesortering. Følger du disse rådene vil du raskt se resultater:

• Sorter avfallet der avfallet oppstår, og gjør det mulig å kildesortere der brukerne faktisk oppholder seg.

• Gjør avfallsrommet i næringsbygget ditt til en «refleksjon» av miljøstasjonen.

• Dimensjoner avfallsrommet riktig og sørg for tilstrekkelig plass i avfallsrommet til fornuftig kildesortering.

• Egne fargekoder i forhold til avfallstyper og verdi.

• Merking med bilde, piktogram og språktilpasset tekst.

• Avfallsplan med oversikt og beskrivelse av aktuelle avfallstyper.

• Ansatte vil få opplæring i sortering og løpende oppfølging for optimering/ kostnadsbesparelser.

• Skap en enkel og effektiv avfallsstrøm på eiendommen fra kilde til exit.

Én totalleverandør, bedre kildesortering

En betydelig utfordring når det gjelder kildesortering i næringsbygg er at ulike leietakere ofte har ulike renholdsleverandører. Det er både tidkrevende og vanskelig å sørge for at alle leverandører involvert i avfallshåndteringen jobber mot det samme målet – nettopp å øke kildesorteringsgraden.

Jo flere enkeltleverandører av tjenester du må forholde deg til i næringsbygget ditt, desto vanskeligere blir det å gjennomføre et vellykket miljø- og bærekraftinitiativ. Det er verdt å sjekke ut mulighetene for å samle avfallshåndteringen hos én enkelt totalleverandør av servicetjenester. Foruten å hente og håndtere selve avfallet, kan en såkalt Facility Management-leverandør håndtere alle ledd i avfalls- og kildesorteringsprosessen samt fungere som en rådgivende partner innen avfallshåndtering.

Avfall finnes fortsatt, men søppel er historie. Søppelet blir ikke borte, det blir ikke brent, det blir til noe nytt. 

Denne artikkelen ble første gang publisert 03.05.2018, og har siden blitt oppdatert og revidert.