Inntil nylig har eiendoms- og smartbyggteknologi primært vært tilgjengelig for større aktører med betydelige summer å bruke. Men med fremveksten av kostnadseffektiv sensorteknologi kan også mindre aktører benytte seg av mulighetene som ligger i eiendomsteknologi.
I dag kan mer eller mindre alle komme i gang med PropTech, men det krever en strategisk tilnærming, en god implementeringsplan og kunnskap om hvordan teknologien kan utnyttes for produktivitets-, effektivitets- og trivselsgevinster.
Å ta steget over en til en digital verden er ingen enkel øvelse. For å hjelpe deg i gang med PropTech, skal vi derfor ta deg med gjennom fem steg som kan gjøre veien mot en digital hverdag litt kortere og enklere å navigere.
PropTech krever en god strategi i bunn, en strategi som viser hvordan teknologi skal tas i bruk for å møte konkrete behov, løse definerte problemer eller realisere konkrete forretningsmuligheter.
For eksisterende bygg bør det første steget i etableringen av en strategi være å klargjøre hva dere ønsker å vite om bygget og bygningsmassen. Er det et behov for mer innsikt om energiforbruket i bygget? Skal teknologien utnyttes for å forbedre inneklimaet? Eller skal sensorteknologi implementeres for å få dypere innsikt om bruksmønstre i bygget? Når du identifiserer hva teknologien skal gjøre og realisere av gevinster, blir det også lettere å velge den riktige teknologien.
For nye bygg er veilederen for ressurseffektive og funksjonelle næringsbygg, «Smart by Powerhouse», utarbeidet av en rekke aktører i eller tilknyttet bygg- og eiendomsnæringen, et nyttig hjelpemiddel.
Når du vet hva du ønsker å oppnå med teknologien, er det neste steget å implementere sensorteknologi for å få tilgang til data om bygningsmassen. Her er det en rekke ulike løsninger å velge mellom, avhengig av hvilke behov du har, hvilke problemer du ønsker å løse eller muligheter du ønsker å utforske.
I større bygg (over 4000 kvm) har man gjerne et SD-anlegg, av varierende nivå, størrelse og kompleksitet. Dersom du ikke har et SD-anlegg, eller gode nok data fra SD-anlegget, kan du enkelt supplere med sensorteknologi. De mest brukte sensorene måler typisk følgende:
Uansett hvilke sensorer du velger, bør de ha åpne APIer. Det vil si at de har muligheten til å kommunisere med hverandre og kan kobles opp mot et eksisterende styringssystem. Dette vil kunne generere kostnadsbesparelser og øke tilfredsheten til byggets brukere.
Å installere og implementere teknologi er et viktig steg i riktig retning, men ikke nok for å ta deg over mållinjen. Teknologien må også utnyttes, og teknologien må utnyttes av mennesker. Dataene må bli operasjonelt anvendbare, og de må kunne utnyttes aktivt i det daglige arbeidet for å effektivisere og optimalisere eksisterende prosesser og øke servicetilbudet til brukerne av bygget.
Å realisere gevinstene av PropTech krever en datadreven arbeidskultur, en arbeidshverdag der data brukes aktivt for å forenkle arbeidshverdagen. Jeg tror det lønner seg å starte i det små med noen få parametere, lære seg hva dataene betyr og bruke dem i eksisterende systemer. Ta gjerne en kikk på denne artikkelen for flere råd om hvordan du kan bli datadreven i driften av næringseiendommer.
Kreativitet er også en viktig faktor for god utnyttelse av data om bygningsmassen. En sensor som opprinnelig er tiltenkt å måle temperatur på kontorplassen, kan plutselig gi indikasjon på om noen sitter på plassen. Samme sensor installert på en pumpe kan, sammen med enkle algoritmer, fortelle om pumpen går eller står. Slike og andre scenarier er det verdt å undersøke nærmere.
Når sensorer er installert og en datadreven arbeidskultur er implementert, er det neste steget å hente ut innsikt fra innsamlet data. Data samlet inn over tid er viktig og man må ha et grensesnitt som gjør det enkelt å visualisere historikken. Det er historikken som er mest interessant, ikke nåverdiene.
Vi kan skille mellom tre ulike nivåer av analyse:
Avanserte analysemetoder, som bruk av maskinlæringsalgoritmer, kan hjelpe deg med å finne gull i dataene dine. En slik tilnærming til innsamlet data bærer med seg potensialet for å skape langt mer effektive bygg og generere langt mer tilfredse brukere.
Stadig mer sammenkoblede bygg, der data om bruksmønstre samles inn over en lav sko, tvinger frem spørsmålet om datasikkerhet og personvern. Til tross for alle fordelene PropTech bringer med seg, har medaljen en bakside. Der byggene tidligere bestod av primært enkle styringssystemer, vil morgendagens bygg inneholde mer informasjonsteknologi og flere og mer avanserte systemer som både kommuniserer med hverandre og omverdenen – og potensielt kan samle inn sensitive data.
Med tanke på EUs nye personvernforordning (GDPR), som trådte i kraft våren 2018, må systemer som samler inn informasjon om ansattes persondata beskyttes og ivareta personvern og rettigheter til bruk av data. Dette kan være systemer som samler inn informasjon om adgangskontroll og bruk av kantinen, informasjon om leietakere og kjøpere, parkeringsrutiner og skiltavlesninger og opptak av kameraovervåking og lignende.
Skal du inngå et samarbeid med en leverandør som kan hjelpe deg i gang med PropTech, lønner det seg å forsikre seg om at de tar sikkerhet og personvern på alvor.