Sosialt ansvar er et begrep som har blitt stadig viktigere for verdiskapning og omdømme i norske bedrifter. Det å verne om verdier folk flest kan og vil stå inne for, er sentralt for å lykkes i næringslivet.
Renholdsbransjen har dessverre fortsatt en jobb å gjøre når det gjelder sosialt ansvar. Selv om seriøse aktører jobber aktivt for å forbedre forholdene, er det ifølge en rapport fra Fafo fortsatt mye grums innen renholdsbransjen.
Ingen garanti for at bedriften tar sosialt ansvar
Vær klar over at selv om en renholdsbedrift er godkjent av Arbeidstilsynet, er det ingen garanti for at bedriften følger regelverket. I 2015 gjennomførte Arbeidstilsynet en undersøkelse som viste at 75 prosent av godkjente renholdsbedrifter brøt reglene når det gjaldt verneombud, HMS-tiltak og arbeidstider.
Selv om det er renholdsbransjen selv som har hovedansvaret for å overholde lover og regler, har også du som bestiller av renholdstjenester et ansvar for å påse at leverandøren din overholder forpliktelsene sine. Dette betyr i praksis at ansatte i renholdsvirksomheten du benytter skal ha ryddige lønns- og arbeidsvilkår og ikke utsettes for brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsregler. Derfor bør du være sikker på at din renholdsleverandør ikke opptrer sosialt uansvarlig.
Les også: Dette må du tenke på når du kjøper renholdstjenester
Økt sosialt ansvar med språkopplæring
Det er en overvekt av personell med en fremmedspråklig bakgrunn i renholdsbransjen. Når vi vet at språk er nøkkelen til integrering i arbeidslivet, er det et paradoks at ikke flere renholdsbedrifter satser på språkopplæring som et område for verdiskapning.
Forskning viser at mange fremmedspråklige føler seg fanget i en «jobbfelle» når de arbeider med renhold. Når de verken kan norsk selv, eller har kolleger som kan norsk, får de aldri mulighet til å lære eller praktisere språket tilstrekkelig.
Mange ansatte som ikke kan norsk får ikke brukt sin fulle kompetanse på grunn av manglende språkkunnskaper. I tillegg fører språkbarrierer ofte til isolasjon og utestengelse på arbeidsplasser.
Ikke minst representerer gode språkkunnskaper redusert risiko for personskader og sikkerhetsbrudd, i og med at informasjon om farlige områder i bygg og anlegg eller andre farlige forhold vil bli forstått og unngått.
Derfor bør alle renholdsbedrifter tilby sine ansatte norskkurs. En jobb i renholdsbransjen er for mange første steg inn i norsk arbeidsliv og en viktig arena for integrering. Utover helt åpenbare fordeler som bedre kommunikasjon, færre misforståelser og høyere effektivitet, kan språkopplæring også gi avkastning på lengere sikt.
Bedre språkkunnskaper vil føre til bedre miljø, fornøyde ansatte og lavere turnover. Det vil også muliggjøre kompetanseheving og økt yrkesmobilitet, noe som igjen vil komme bedriften til gode.
Sosialt ansvar og verdiskapning
Den konkrete lønnsomheten i samfunnsansvar kan være vanskelig å måle, men det finnes likevel mengder av dokumentasjon på at det styrker alt fra rekruttering til internt samhold på arbeidsplassen.
Ifølge en undersøkelse utført av Deloitte sier for eksempel ni av ti ansatte i bedrifter at de ønsker å jobbe for en virksomhet som tar samfunnsansvar på alvor. En forskningsstudie fra Handelshøyskolen BI viser at medarbeidere som opplever at virksomheten tar samfunnsansvar rapporterer høyere grad av tilhørighet til bedriften. Tilhørighet spiller igjen en rolle for ansattes lojalitet, dedikasjon, fravær, prestasjoner og lønnsomhet.
Det at bedrifter tar samfunnsansvar har blitt en stadig viktigere del av verdiskapningen i norsk næringsliv. Høyere krav til bedrifter fra mange hold har ført til en økt bevissthet rundt hvordan virksomheten drives. Ved å ta sosialt ansvar styrkes omdømmet og merkevaren. Dette kan være lurt å ha i bakhodet når du skal velge renholdsleverandør.
