Lesetid: 4 minutter
Selv om vi foretrekker at byggene vi skal drifte og vedlikeholde er stabile og står støtt, er det store endringer i eiendomsforvalterrollen. I denne artikkelen ser vi på hva slags kompetanse en eiendomsforvalter trenger for å henge med på utviklingen.
Den digitale utviklingen går i et rasende tempo, og også innen eiendomsforvaltning dukker det opp nye utfordringer og krav, og heldigvis også stadig mer moderne verktøy for å løse driftsoppgavene så enkelt og effektivt som mulig. For å utnytte mulighetene som kommer, kreves også en viss kompetanse hos de som jobber med eiendomsforvaltning. Her oppsummerer jeg dette i fem punkter.
1. Solid datakompetanse
For kanskje 20 år siden var fordelingen i en driftsjobb fordelt på 80 prosent bygg og 20 prosent teknisk, mens vi i dag ser at det dreier mer mot 40 prosent bygg og 60 prosent teknisk. Før i tiden ansatte man tømrere og snekkere til rollen som driftsforvalter, delvis fordi en kjernekompetanse i denne jobben da var å ha en forståelse for tegninger. I dag er det viktigste å kunne elektro, automatikk og data.
De som tar fagbrev som automasjonstekniker eller elektriker i dag har langt mer datakompetanse enn tidligere. Det er helt avgjørende at man kan forstå og bruke data. Jo, som driftsleder må man fortsatt vite hva man skal gjøre dersom man oppdager en lekkasje, så en viss grunnforståelse for drift må man kreve, men har man grunnutdannelse som elektriker så skjønner man hvordan mange slike praktiske ting henger sammen.
Når man kommer rett fra skolebenken og begynner å jobbe med bygg vil man som automasjonstekniker eller elektriker jobbe tett sammen med en tømrer eller snekker. Er ikke denne faggruppen særlig bevandret i de mer praktiske oppgavene innen forvaltning vil man lære mange av de mer praktiske ferdighetene gjennom et slikt samarbeid.
2. Være oppdatert på lover og forskrifter
TEK-forskriftene forandrer seg stadig, med både oppdateringer og endringer. Noen TEK-er er tilbakevirkende, og derfor er det viktig at eiendomsforvalteren også kjenner til historien, ikke bare de byggetekniske kravene som gjelder akkurat nå.
Forvaltningslovforskriften har gått fra å ha spesifikke minimumskrav for bygg til nå å være mer risikobasert. Man kan i prinsippet sette inn hvilke løsninger man vil, så lenge de er basert på en risikovurdering. Dette legger et større ansvar på gårdeier, bygg drifter og forvalter, og fordrer derfor en grundig egenkompetanse innen risikovurdering, eller vilje til å søke kompetanse og råd fra konsulenter som kan bistå med dette.
Les også: Lover og forskrifter for gårdeiere: Slik oppfyller du kravene i lovverket
3. Oppfylle dokumentasjonskrav
Med ansvaret for et bygg kommer også krav om å dokumentere, blant annet skal man kunne vise frem dokumenter som viser rutiner for og gjennomføring av egenkontroll, avviksbehandling og forbedrende tiltak. En del av tilsynene er knyttet direkte opp mot HMS, brann-, el-, VVS-, legionella- og radonforskrifter, men også det som for en driftsleder er helt hverdagslige oppgaver skal dokumenteres.
Har du strødd om vinteren, fjerning av istapper, snø og is , så må det være mulig å gå tilbake og finne dokumentasjon på når, hvor og hvem som gjennomførte disse oppgavene. Dette er viktig å kunne vise til hvis noen for eksempel faller og skader seg i inngangspartiet, for å fremvise at man som ansvarlig har gjort det som er forventet for å unngå slike ulykker.
4. Forstå kundens behov
For å kunne forvalte et bygg optimalt, er det avgjørende å ha en solid forståelse for bruker og eiers behov. Dette er like viktig enten det er snakk om kantine, renhold eller eiendomsdrift, og for å få et godt nok bilde av den faktiske bruken av bygget, må man ha en god dialog med den som i første omgang har solgt inn løsningen.
Går man inn i et nytt prosjekt med et utydelig innsalg foran seg, blir det vanskelig å gjøre en god jobb. Tydelig definering av oppdraget er helt sentralt, og her må eiendomsforvalter stille krav til selger for å ha et godt utgangspunkt for sine oppgaver og sitt ansvar.
Les også: Gårdeierens guide til å tiltrekke de beste leietakerne
5. Kunne håndtere sentrale verktøy
I dag har mye av driften blitt digitalisert, og det er en hel rekke verktøy som letter jobben til eiendomsforvalteren, forutsatt at vedkommende kan å bruke disse hjelpemidlene. Mobiltelefonen med alle sine apper har blitt det kanskje mest sentrale arbeidsverktøyet, fordi man både sender bestillinger og arbeidsoppgaver til leverandører, dokumenterer, melder inn avvik eller annet, administrerer og svarer på henvendelser på telefonen.
Av andre verktøy kan vi nevne termograferingskamera, radon-sensor, CO2-sensor, LUX-måler og sensorer for vann og fuktighet.
Den største forskjellen på eiendomsforvaltning i dag og for 20 år siden er skjerpede lovkrav, endret ansvarsfordeling, digitaliseringens inntog og utbredelsen av nye verktøy. Med dette melder også behovet for datakompetanse hos eiendomsforvalteren seg. Holder man seg i tillegg oppdatert på lovverk, reguleringer og kravene til dokumentasjon, ligger alt til rette for at alt vil gå på skinner også i dagene som kommer.
