Innen 2020 vil nærmere 40 prosent av arbeidsstokken være frilansere, vikarer og selvstendig næringsdrivende. Kombinert med en økende interesse for fleksibilitet, kostnadseffektivitet og sosialiseringsmuligheter på arbeidsplassen, skaper dette skiftet en eksplosjon av nye kontorfellesskaper verden over, der ulike virksomheter kommer sammen for å dele på lokaler og fasiliteter, bygge nettverk og tilrettelegge for økt fleksibilitet blant medarbeidere og ansatte.
Dette konseptet kalles coworking, i praksis en delt arbeidsplass, der flere ulike virksomheter samles i et kontorfellesskap, enten med faste eller fleksible arbeidsplasser eller med egne kontorer i lokalene. Virksomhetene deler på kontorfasiliteter som printere og møterom, noe som gjør det lettere for mindre aktører å få tilgang på ressurser og fasiliteter som normalt forbeholdes større bedrifter.
Siden det første coworking-konseptet ble etablert i San Francisco i 2005, har coworking nå blitt et globalt fenomen som utfordrer konvensjonell tenking om arbeidsplasser og kontorlokaler. Og med en årlig vekstrate på 24,2 prosent og prediksjoner om mer enn 30 000 coworking-kontorer og over 5 millioner coworking-brukere innen 2020, er populariteten stadig økende.
Frilansere, entreprenører, gründere og selvstendig næringsdrivende flokker sammen for å knytte nye kontakter og få tilgang til fasiliteter de ellers ikke ville hatt adgang til. Større virksomheter setter opp sine egne coworking-konsepter for å bringe medarbeiderne sammen i et kreativt, samarbeidsorientert og smidig arbeidsmiljø. Og rekrutterere og headhuntere blir med i coworking-konsepter for å finne nye talenter.
20-30 prosent av leieavtalene som inngås i Londons kontormarked gjøres av coworking-aktører. Og selv om Norge foreløpig ligger bak land som Storbritannia og USA i antall coworking-lokaler, er spesielt coworking-konseptene i Oslo i stor vekst. Ifølge en undersøkelse fra Union, har Oslos coworking-marked vokst mer enn 50 prosent i gjennomsnitt per år siden 2015.
Særlig blant de yngre arbeidstakerne har coworking-konseptene blitt en økende trend, og det er ingen hemmelighet at millennials, altså de som er født mellom begynnelsen av 1980-tallet og midten av 1990-tallet, er de største driverne av coworking-industriens raske vekst.
Sammenlignet med sin foreledregenerasjon, stiller millennials helt andre krav til arbeidsplassen. Coworking-konseptet er skreddersydd for å møte disse kravene, blant annet når det gjelder:
Advokat Maj Hines i Advokatfirmaet Wiersholm stiller seg spørsmålet om hvilke muligheter utbredelsen av coworking og tilhørende serviceytelser gir for Facility Management-bransjen. Vil profesjonelle Facility Management-selskap finne nye markedsmuligheter i veksten av coworking-konsepter? Eller vil coworking-aktørene finne andre måter å dekke tilbudene på?
Tilbydere av coworking-konsepter har flere muligheter, enten de har egenregi på servicetilbudet, samarbeider med lokale aktører eller inngår et strategisk partnerskap med en Facility Management-leverandør. Facility Management-aktører tilbyr imidlertid det meste innen kontorfasilitering, skaper synergier på tvers av tjenesteområder og hever kvalitetsnivået på tjenestene som leveres. For coworking spesielt, kan Facility Management være en positiv bidragsyter innenfor blant annet følgende:
Fremtidens kontorkonsept har kommet, og det har kommet for å bli. Et nøye planlagt og godt utviklet coworking-miljø, som tar hensyn til teknologiske krav, tilbyr gode matopplevelser, skaper gode sosialiseringsmuligheter og en community-følelse, vil kunne inspirere til innovasjon og beholde leietakerne i lang tid fremover. Facility Management kan være med på å realisere dette.