Vi har tatt en kikk inn i krystallkulen for å finne ut hvilke mat- og kantinetrender som vil dominere i 2019.
1. Instagram-vennlig mat
«Restaurants rise to fame over Instagramable food», meldte CNN i 2018. Mat er ikke lenger bare noe vi kaster i oss for næringens skyld. Maten vi spiser skal også se bra ut, og det er ikke få som begynner måltidet sitt med å ta bilder av maten de er i ferd med å spise. Ved siden av velsmakende mat, hyggelig atmosfære og god service, spiller sosiale medier en stadig større rolle i utformingen og markedsføringen av mattilbudet til restauranter og kantiner. Og slik det vil også bli i 2019.
2. Matsvinn og bærekraft
Vi blir mer og mer opptatt av matsvinn og miljøvern. Folk vurderer stadig flere kriterier før de handler mat fordi de opplever at konsekvensene ved dårlige valg er store for helsen, miljøet og verden. Vi er på vakt mot produsenter som synder på miljøfronten, vegrer oss for å kaste mat og fokuserer på matens holdbarhet. Innen kantinedriften bør dette gi utslag i effektive innkjøpsrutiner og god utnyttelse av råvarer for å redusere matsvinnet.
3. Helse og kosthold
Helse og kostholdsinteressen har fått et comeback, spesielt i form av et økende fokus på lite sukker og karbohydrater. Ifølge Ipsos’ årlige mat- og drikkevaneundersøkelse «Norske Spisefakta» var 63 prosent av nordmenn meget eller veldig interessert i sunn mat i 2018. For å sammenligne var 44 prosent av befolkningen opptatt av et helseriktig kosthold året før. Derfor kan det lønne seg å synliggjøre ingrediensene i maten som tilbys i kantinen. Det gir forbrukeren full innsikt i hvilke råvarer som er brukt og hva slags mat de faktisk får i seg.
Og sunn mat har ikke bare en positiv effekt på vårt ytre, det påvirker også hvordan hjernen og våre kognitive evner fungerer. I sin nye bok Brain Food: The Surprising of Eating for Cognitive Power forklarer Dr. Lisa Mosconi sammenhengen mellom kosthold og hjernefunksjon og deler tips for å omsette teori til praksis. Blant de viktigste typene «brain food» finner vi kaviar, mørke og bladbaserte grønnsaker, bær, extra virgin olivenolje, rå kakao og vann.
Les også: Kantines innvirkning på sykefraværet
4. Kortreist mat
Vi blir stadig mer opptatt av matens opprinnelse, hvor den kommer fra og hva den er laget av. Jo kortere reisevei maten har fra råvarens opprinnelsessted og til kantinegjestenes lunsjtallerken, desto bedre oppleves den. Aller helst skal maten være norsk og aller helst skal maten lages fra bunnen av i kantinen. Ikke minst blir et plantebasert kosthold bare mer og mer populært.
5. Endrede spisevaner
Ifølge «Norske Spisefakta» spiser 16 prosent av nordmenn frokost i farta på en kafé eller en snackbar, eller på vei til jobb eller skole to eller flere ganger i uken.
Se for deg en typisk ung medarbeider. La oss kalle henne Marie. Hun sykler kanskje hjemmefra klokken 07:00 og ankommer arbeidsplassen en halvtime senere. Hun har ikke rukket å spise frokost og svipper derfor innom husets personalrestaurant og tar med seg en kornblanding. Mens hun spiser frokosten sin, sjekker hun mail og forbereder seg mentalt på arbeidsdagen. Rundt lunsjtider vender hun tilbake til personalrestauranten og forsyner seg av en fristende buffet med svært godt utvalg og setter seg ned for å spise sammen med sine kolleger. Marie avslutter arbeidsdagen rundt kl. 17:00 og trekker igjen ned i personalrestauranten for å spise en pizza sammen med en god kollega. Et par timer senere er hun klar for å reise hjem og plukker med seg et brød til familien neste morgen.
Hva med å etablere et tilbud for de som jobber overtid, trenger en snack i løpet av dagen eller ønsker å kjøpe med seg mat hjem?
Les også: 4 tips til å skape en kantine dine ansatte vil trives i
6. Nostalgi
Milliennials, det vil si de som er født en gang mellom 1980 og 1995, mimrer om barndommen og søker trygghet. Det er mye av grunnen, sies det, til at nostalgien for 1990-tallet har slått ut i full blomst de senere årene. En studie publisert i The Journal of Consumer Research forteller at forbrukere som blir bedt om å tenke på fortiden er villig til å betale mer for produkter enn dem som tenker på nåtiden eller fremtiden. Et annet eksperiment viser en økt villighet til å gi mer penger til andre etter å tenke på et nostalgisk øyeblikk. Med tanke på at en stadig økende andel av arbeidskraften i dag er millennials, kan det være en idé å tilby mat som støtter oppunder denne trenden, for eksempel ved å oppgradere retro matretter til moderne varianter.
7. Fattigmannskost
«Porridge has gone posh» skrev The Guardian i 2016, da de registrerte den økende populariteten til havregrøt og de mange kafeene som dukket opp for å servere gjestene grøtbaserte matretter. OatMeals i New York reklamerer med at de var verdens første kafé som bare serverer grøt. Den åpnet allerede i 2012, men konseptet har nå spredt seg til byer som Berlin, København og Oslo for å nevne noen.
Mattrender kommer og går, men grøt er en matrett som har tålt tidens tann gjennom mange år og som antakeligvis vil stå som en populær rett i mange år til. Ifølge Ipsos’ mat- og drikkevaneundersøkelse «Norske Spisefakta» øker forbruket av havregrøt til frokost over hele landet. I 2017 spiste 38 prosent av nordmenn havregrøt til frokost, nesten like mange som spiser müsli, korn- og frokostblandinger.
Grøt er enkelt å lage og ser fantastisk ut med enkel topping som fargerik frukt, bær og nøtter. Hva med å lage et frokostkonsept basert på grøt? Det er både trendy, sunt og mettende, lett å spise og gir lite søl og enkelt å ta med seg tilbake på arbeidsplassen.
